Folkeparkene

| Wednesday September 10 2014 5:45 am | Comments Off on Folkeparkene

Nordmenn er et folk som historisk sett har vært glade i å trekke ut i naturen, og det har vært både jakt, bærplukking og ren rekreasjon som har vært målet for aktiviteten.

Dessverre er det ikke alle som har hatt eller har muligheten til å bevege seg i skog, mark og ulendt terreng og for disse har det derfor alltid vært viktig at man har tilrettelagte friluftsområder – og det er her folkeparkene kommer inn i bildet. Kommuner over hele landet har ved å både søke lån og refinansiere gjennomført store oppgraderinger av disse anleggene i de senere år, og dette har folk over hele landet derfor nytt godt av.

Großer Tiergarten i Berlin

Großer Tiergarten i Berlin

Viktig nærmiljøanlegg

Hvis man søker opp definisjonen på en folkepark så finner man ut at det er et stort frilufts- og parkanlegg som gjerne befinner seg i nærheten av steder med større befolkningsansamlinger som tettsteder og byer. Spesielt har dette begrepet blitt brukt om festplassene og parkene som tradisjonelt sett tilhørte arbeiderbevegelsen i Sverige og der var det gjerne tilknyttet et scene i tillegg. Som vi tenker friluftsliv og muligheten til å samles er vi nok inne på noe vesentlig.

Litt historikk

Vi har allerede vært inne på folkeparkenes forankring i Sverige og man kan si at det var de samme mekanismene som gjorde at slike friluftssteder vokste frem også i Norge. På slutten av 1800-tallet førte fremveksten av industrien og det samfunnet den skapte til en omfattende urbanisering, men også en fremvekst av ideologi, politikk og sosiale reformer. På større steder ble det derfor anlagt folkeparker som hadde som mål å være sosiale arenaer hvor arbeiderne og borgerne av byene kunne møtes når de ikke arbeidet.

Anleggene var som regel av betydelig størrelse og det skulle være plass til flere aktiviteter, deriblant idrett og lek, men også de mange folkemøtene som var så populære da. Som vi også nevnte tidligere hadde man gjerne scener i disse parkene hvor både dans, teater, konserter og mer til hadde sin naturlige arena.

Stor utspredning i Europa

På slutten av 1700-tallet vokste folkeparkene frem i Europa og blant annet i Tyskland var disse populære og ble bygd ut. Her var det snakk om store grøntområder som hadde vakker hagekunst, og disse var da i all hovedsak ment som en grønn lunge som man kunne spasere i og hvor den estetiske nytelsen var i sentrum.

Disse gikk gjerne under navnet folkehager eller byhager, men på slutten av 1800-tallet oppsto det en slags motbevegelse som opponerte mot denne utformingen av områdene. Tidens ånd krevede en langt mer strengere planlegging og la fokus på store arealer som ga menneskene store mengder luft og lys og som fokuserte på aktivitet og lek. Navnene gikk fra folkeahager til folkeparker og fra byhager til byparker. Et godt eksempel på de nye parkene er Großer Tiergarten i Berlin og Hyde Park i Europa, samt Central Park i New York som er blant de største parkene i verden.

Rotfeste i Sverige

Som sagt ble folkeparkene populære også i vårt naboland Sverige og det var det tyske mønsteret som var forbildet for utviklingen av disse. Den største parken av denne typen ble anlagt i Malmå i 1893 og folkeparkene og såkalte dansbanor ble av stor betyrning for det gryende kulturlivet som dukket opp i forbindelse med de forskjellige industrisamfunnene – små som store.

I Norge

I Norge er folkeparkene i dag offentlige parkanlegg, som for eksempel Frognerparken i Oslo eller Folkeparken i Harstad. Selve begrepet ‘folkepark’ har tradisjonelt sett ikke vært like mye brukt her til lands og betydningen har vært forskjellige.